Ole Imerslun Reistad (født 26. juni 1898, død 22. desember 1949) fra Furuset var en idrettsmann, flyger og offiser. Som vanlig ble bysten av ham bekranset på 17. mai - for øvrig et av de få arrangementene som gikk som vanlig i disse corona-tider.
Reistad var hele livet idrettsinteressert, og i guttedagene på Furuset var det fotball og langrenn som gjaldt. Han gikk på folkeskolen på Furuset, der bysten hans står i dag. Som femtenåring var han med og stiftet gutteforeningen Jarlen, som 14. januar 1914 ble omdannet til Furuset Idrettsforening.
Furuset-gutten Ole Reistad utviklet seg til en allsidig idrettsutøver, om vinteren var det langrenn, hopp og kombinert, og om sommeren var det friidrett og fotball. Som 18-åring debuterte han i Holmenkollbakken. Det store gjennombruddet som skiløper kom i Nydalsrennet i 1920, da han som relativt ukjent B-løper vant hele rennet flere minutter foran vinner i A-klassen, den senere olympiske mester Thorleif Haug. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1920 i Antwerpen med 14.-plass i femkamp, og ble Norgesmester i femkamp i Bergen i 1922.] Han tok også NM-sølv i 1921 og NM-bronse i 1922, begge i diskos. For sine «fremragende prestasjoner som skiløper og utmerkede prestasjoner i friidrett», ble han tildelt Egebergs Ærespris for 1922.
OL og krigsinnsats
Han var norsk flaggbærer i vinter-OL 1928 i St. Moritz og ledet det norske laget i militært patruljeløp. Militært patruljeløp kan sies å være en forløper til våre dagers skiskyting.
I OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen var han hovedleder for den norske troppen.
(Ole Imerslun Reistad)
Reistad ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1921. Han begynte som elev ved Hærens flyskole på Kjeller i 1922, og ble etterhvert instruktør på samme sted. Han hadde også jobben som innflyver, dvs. at han ble sendt utenlands for å teste nye fly for Hærens flyvåpen.
I 1940, etter tyskernes okkupasjon, ble Reistad beordret som midlertidig sjef for Hærens Flyvåpen i Norge av general Ruge. Kampene i Nord-Norge fortsatte fram til den 8. juni da engelskmennene måtte trekke seg ut da situasjonen på kontinentet var blitt så prekær at de ikke lenger kunne fortsette operasjonene i Norge. Reistad demobiliserte da Hærens Flyvåpen, og flygerne ble anmodet om å prøve å komme seg over til England for å fortsette kampen derfra.
Etter 1945
Etter at kampene i Norge var over, ble Reistad forfremmet til major og beordret som sjef for treningsleiren Little Norway ved Toronto, i Canada.
Etter freden i 1945 ble Ole Reistad beordret til Bardufoss flystasjon som sjef for Luftkommando Nord. Sommeren 1945 fikk han anledning til å møte igjen familien som hadde vært hjemme i Norge under hele krigen. Dette skjedde under stor festivitas på Furuset Stadion som Reistad hadde vært primus motor for byggingen av før krigen.
Ole Reistad døde 22. desember 1949.
Reistad takket nei til dekorasjoner for sin krigsinnsats, men like før han døde tok han i mot utnevnelse som kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
På Furuset skole, der han altså var elev, står det en byste av ham, og bekransning av denne inngår fast i skolens 17. mai-arrangement. Den er en dublett av tilsvarende byste på Bardufoss, laget av Joseph Grimeland (1958).
Arbeidet med å få satt opp bysten på Furuset var ganske omfattende, og er skildret i et stort notatsom er samlet og utarbeidet av Furuset Vel.
Ole Reistad er gravlagt ved Østre Aker kirkegård i Oslo.
